Muntlighet i skolen

Endt emne denne gang er muntlighet i undervisningen i skolen.

Forskjellige muntlige sjangre:
• hverdagssamtaler
• helklassesamtalen
• monologen - framføring, presentasjon
• ulike verkstedøvelser
• på tvers av dette et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster

Det er viktig med metaspråkelig bevissthet!

Skammarens dotter av L. Kaaberbøl

I dag er det den 11. januar og jeg er akkurat ferdig med å lese de første 50 sidene av Lene Kaaberbøl,  sin første bok i skammarserien. En serie om skammarfolket som har en evne til å få fram sannheten hos folk.
Før jeg begynte på denne boken, lot jeg meg skremme av det faktum at boken er skrevet på nynorsk. Jeg har i alle mine skoleår fryktet nynorsk og all grammatikken som følger med. Dette av hva jeg trodde var egen mening, men som jeg har innsett etter en forfriskende nynorskøkt at er fullt mulig at stammer fra miljøet rundt meg sine fordommer.

Uansett. Jeg begynte på denne boken, uten å helt vite hva det var jeg skulle lese om. Omslaget på boken ga meg fort en pekepinn på at dette var en fiksjonbok med en mystisk undertone, uten at jeg kunne vite dette for sikkert.
Etter de første sidene med hva jeg oppfattet som uforstålige kart og betegnelser, skal jeg innrømme at jeg var mer skeptisk enn før. Denne skeptikken ble fort borte da teksten i boken begynte. Boken begynner med et muntlig skriftspråk og fortsetter slik utover etterhvert som jeg kommer lengre og lengre inn i boken. Dypere og dypere inn i historien, og nygjerrigheten på hva som kommer videre.
Jeg som leser, blir fort kjent med hovedpersonen, Dina Tonerre. Jeg lærer at hun er jente med bekymringer og dype tanker.

Nå, 26. januar er jeg ferdig med boken og er enda fengslet av denne mystiske, dype boken. Forfatteren klarte å fange min oppmerksomhet fra begynnelse til slutt, og deler av boken stt jeg med hjertet i halsen og pulsen i hundre, på grunn av den brilliante skildringen av handlingen som gjorde øyeblikkende spennende.

Målgruppe? Hovedsaklig mellomskolen og opp til ungdomsskolen vil jeg si. Men det er ingenting som skulle tale imot at yngre barn kan synes den kan være spennende å bli lest høyt for, eller eldre ungdommer synes den kan være fengslende. 

Del 2 av lese- og skriveopplæring

Del 2 av lese- og skriveopplæringen er nå avsluttet. Jeg har fått repetert mye av stoffet som fra forrige semeter, som var veldig greit merket jeg fort. Samtidig ble det bygd videre på denne kunnskapen, og jeg fikk et større innblikk i et barns forskjellige stadier og utviklingsfaser i lese- og skriveopplæring. Jeg, som synes det er litt interessant å forstå et barns tanker og utviklinger, synes det var veldig spennede med denne lærdommen. Jeg merker også at det er veldig greit å ha dette mellom øra før vi går ut i praksis, og kommer garantert til å møte dette ute i klassene.

Teorien til grunnleggende lese- og skriveopplæring ble koplet opp imot praksis ved at det ble gitt eksempler på hvordan trene de forskjellige stadiene og delene ved grunleggende lese- og skriveopplæring.

Elevtekstanalyse

Elevtekstanalyse er ganske enkelt når man kan det. Teorien jeg har lest om dette emnet er ganske enkel og grei, med gode huskelister i bøkene. Likevel er dette et emne man bør sette seg godt inn i, og virkelig forstå det. Hvorfor? Jo, slik at man ikke gjør en elevtekstanalyse ferdig, og dypt inn i testen, for å få tilbakemelding om å være på god vei eller som det egentlig er ment som; GJØR OM HELE! jaja, så var det forventet mer. Heldigvis var tilbakemeldingen detaljert og godt beskrevet slik at jeg vet mine mangler i dette emnet.

Det jeg skal frem til: Elevtekstananlyse er enkelt og komplekst på en gang. Det er veldig omfattende, men ved å sette seg inn i de forskjellige undertemaene, er dette et ganske greit emne.

Man skal blant annet se på teksten i konteks, setnings- og ordforbindelser, morfologi og hva som er forventet av det aktuellet trinnet i LK06.

Elevtekstanalyse, here I come! (eller siden vi har norsk: Elevtekstanalyse, her kommer jeg!)

Lese- og skriveopplæring

Før jul endte hadde vi om starten av lese- og skriveopplæring på småskolen.
Selve emnet mener jeg personlig at er viktig og elementært for en lærerstudent og blivende lærer. Dette da lese- og skriveferdigheter er viktige og grunnleggende egenskaper for ikke bare resten av skolegngen, men også selve hverdagen i samfunnet.

Det jeg fant mest fasinerende og interressant var de forskjellige stadiene et barn er går gjennom i læringsprosessen:

- Pseudolesing. Hvordan et barn "leser" i den forstand at de ikke egentlig ikke leser, men kun gjentar et materiale som er kjnet for dem fra før
- Liksomlesing. Dette er veldig likt pseudolesing, men barnet begynner å kjenne igjen enkelte bokstaver.
- Helordslesing. I dette stadiet begynner barnet å kjenne igjen enkelte logoer og forbinder visse ord til disse, og dermed "leser" ordet ut ifra logoen
- Fonologisk lesing. Dette er her barnet begynner å knytte grafem til fonem (det vil si bokstav til bokstavlyden) Barnet begynner å skjønne hvordan den kan trekke fonemene sammen til fullstendige ord.
- Ortografisk lesing. Ved ortografisk lesing, er den fonologiske lesingen automatisert.


Vi har de smme stadiene innenfor skriveutviklingen:

- Skribling. I begynnelsen er det leking med skrift, som gjerne kan minne om tegninger, men som barnet tidligere har observert og dermed prøver å etterligne.
- Bokstavutforsking. Dette er en videreutvikling av skriblingene fra tidligere. Derimot så vil vi få se bokstaver tydligere, og ikke fullt så mye skribling.
- Helordsskriving. Her begynner barnet å srive enkelte ord som den har lært seg. Det behøver ikke å bety at barnet kan alle bokstavene/lydene i ordet, men har lært seg å kopiere det.
- Fonologisk skriving I dette stadiet har de begynt å forstå sammenhengen mellom fonemet og grafemet, og skriver utifra å høre seg til de forskjellige bokstavene.
- Ortografisk skriving Her er den fonologiske skrivingen automatisert. Enkelte barn kan også skrive ord med "stumme" bokstaver.


Lese- og skrive opplæringen betår av mer enn dette, og som lærer er det viktig å kunne tilpasse opplæringen etter hver elev, og dem sin læringskurve.