Grammatikk

Da var grammatikken ferdig, og hjernen fylt med mer kunnskap om hvordan språket vårt er bygd opp.

Grammatikundervisningen bestod for denne gang av fraser, morfemer, ordklasser og fonologi. Der jeg mener at alt stammer fra ordklasser, og som gjør akkurat dette emnet mer aktuelt og spennende enn det de andre temaene kanskje er. Dette kommer av at etter min opfattelse så trenger man en god kunnskap om hva ordklasser er, hva det består av, de forskjellige ordklassene, hvilke funksjon de forskjellige ordklassene har og hvordan de sammen bygger opp en setning.

Første utfordring var å omstille seg fra enkelte tidligere benevninger. Mellom mine år på skolebenken har det gått meg hus forbi, at enkelte tidligere ordklasser nå har fått nye navn. (Mer logisk sådann, men annerledes)

Så kom andre utfordring. Fraser. Jeg og fraser har gjennomgått et langt samarbeid med å forstå hverandre. Eller egentlig for at jeg skulle forstå den. Men uansett, etter timer og dager, svetter og tårer ble fraser mer og mer forstålig. Mer og mer logisk. Først så lærte jeg at en frase består av to eller flere ord sammen og at et verb er et eget ledd, som kun er ett ord. Så forstod jeg forskjellen mellom en sideordningsfrase og en underordningsfrase. Det viste seg at det ikke var så vannskelig! Kan jeg sette "og" eller "eller" mellom ordene, og det fortsatt er en forstålig setning, og en riktig setning ifølge min språkfølelse? Hvis det var, ja, da var det en sideordningsfrase. Ikke? Nei, nei da var det en underordningsfrase og tolkning av den resterende frasen kunne fortsette. Da var det å finne overledd og underledd, og fortsette slik helt til jeg kunne fortelle hva de helt siste ordene var.
Men jeg må si at det fortsatt er noen problemer mellom fraser og meg, men jeg har tro på at vi sammen kan finne en vei, slik at jeg helt og holdent skjønner meg på dette litt merklige systemet.

Tredje store problem stod så for tur. Jeg hadde lært meg de forskjellige ordklassene og hva de forskjellige innebar, som er veldig aktuelt her. Men så var det setningsledd. "Er den objektiv, eller subjektiv?", "direkte eller indirekte?", "formelt" eller "egentlig". Og ikke for å glemme "prediktativ". Nå skal jeg ærlig innrømme at min konsentrasjon da denne bestemte benevnelsen kom opp var ikke på topp, i og med at det var siste time etter en lang grammatikkforelesning. Uansett, så kommer "prediktativ" opp på powerpointen til foreleseren og jeg sitter der og prøver fortsatt å forstå at vi nå har fått en ny ordklasse som heter subjunksjonal. Heldigvis er ikke prediktativ så komplisert som jeg trodde og etter noen minutter med lesing om dette temaet så vil jeg tørre å påstå at jeg har en viss greie på det nå.

Så da står jeg igjen med "hva har jeg lært?"
Først og fremst har jeg lært at ting ikke er så vanskelig, hvis man fordyper seg i stoffet. Jeg har lært at ikke alt behøver å være logisk og jeg har lært at repitisjon er en god nøkkel i min læringsprosess.
Ved siden av det så har jeg lært en helt mye nytt om mitt morsmål, norsk skriftspråk. Norsk består ikke av tilfeldigheter, men alt henger sammen. Jeg vil påstå at skriftspråket (som jeg har holdt på med) kan ses på som en bygning. En bygning der leseforståelse er et fundament og som man trenger for å kunne utvikle sin kunnskap om dette temaet. Videre vil jeg si at ordklasser er et nøkkelord i språket vårt. Skriftspråket er grunnleggende bygget opp S-V-O, der "s" er subjekt, "v" er verb og "o" er objekt. Dette krever kunnskaper om de forskjellige ordklassene.

JEG LIKER GRAMATIKK JEG! Det gir forståelse til noe jeg bruker hver dag, nemlig det norske språket.